11. september 2001 satt jeg på jobben i likhet med de fleste nordmenn. Jeg satt foran datamaskinen med dagens tredje cola og prøvde å få tiden til å gå så best jeg kunne.
Som den nyhets-ninjaen jeg er er jeg meldt på stort sett alt av varslingssystemer fra CNN og BBC. Det første tegnet i kontoret på at noe hadde skjedd var at mobilen min gikk fullstendig bananas og ‘ny epost’ lyden på maskinen min lagde en heselig konstant pipelyd. Etter dette hadde jeg kontorets fulle oppmerksomhet og vi beveget oss ned til etasjen under der vi var utstyrt med storskjerm og kom tidsnok til å høre om det andre flyet. Deretter var den arbeidsdagen meningsløs. Vi satt nesten hundre personer og stirret dumt på skjermen.
CNN gikk jo fullstendig amok og ifølge dem sto hele USA i brann. Nesten 50 fly var kapret og både det hvite hus og kongressen var bombet. Tredje verdenskrig var her, og det første jeg tenker er "Faen, jeg har ikke CNN hjemme…"
Ja, det stemmer. Dagen etter marsjerte jeg til nærmeste tv-forhandler og uten skam slang jeg ut et par tusinger for en liten svart boks som skulle fore meg med krigspornografisk materiale.
Spol frem et par år. Fristen for ultimatumet USA har gitt Saddam er i ferd med å gå ut, så når mobilen begynner å pipe ukontrollert igjen så vet jeg nøyaktig hva som er i ferd med å skje. Denne gangen er jeg forberedt. CNN står allerede på og kamera panorerer rundt Baghdad som sporadisk lyses opp av antiluftskyts og bluss. Når de første rakettene treffer dundrer det i subwooferen og alle de tilhørende høytalerne i surround anlegget mitt og jeg? Jeg er fullstendig hekta. Jeg sitter der med en cola i en trygg kjeller laaaangt langt borte fra der det skjer og syntes det er kick ass spennende.
I den grad jeg påvirkes av det faktum at det er faktisk ekte, levende mennesker som dør på skjermen jeg sitter og ser på, er det kun med på å gjøre den enda mer spennende. Det er skittent, det er underholdning, det er virkeligheten. Se og Hør holder jeg meg milevis unna, men mennesker som dør på TV, det er bra underholdning det. Mens jeg sitter og ser på spiller det ingen som helst rolle om jeg er enig eller uenig i politikken som ligger bak, jeg gir pokker hvilke konsekvenser det vil få og jeg bryr meg ikke om det er fullstendig hoderistende galt det som skjer.
På TV’en sitter det en mann med hjelm og skuddsikker vest. Han sitter i et pansret kjøretøy på vei mot Bagdad. You’re watching LIVE! CNN BREAKING NEWS! Jeg spiser potetgull. Jeg ser på invasjonen av et annet land. Jeg ser på historie.
Håkei, jeg tror jeg har malt bildet ferdig nå. Der sitter jeg, selværklært pasifist, militærnekter og bare bader i selvmotsigelser. For det er klart jeg ikke liker krig og alt det bringer med seg, men jeg er på en måte programmert til å syntes det er batshit insane konge å se på. Det er som alle slåsskampene jeg aldri deltok i og jeg vinner.
J.R.R. Tolkien hadde sikkert skjønt hva jeg mener. Han var offiser i første verdenskrig. I andre verdenskrig var media kun en propaganda kanal, og selv om Hitler og et par råtne epler var den utslagsgivende faktoren var det hele det tyske folk som var onde. De var helt greie å krige mot. Alle som en. Slik funker det ikke idag. Tolkien visste om krigens grusomme realitet, om sivile som ble bombet og drept. Uskyldige som ikke hadde noe valg ble slaktet ned. Tolkien skapte Orker.
Hvorfor finnes det ikke Orker? Orker er universets beste oppfinnelse. De er bare anti-tesen av mennesker. De lever bare for ondskap. Alt de gjør er ondskap og de eier ikke følser. De er de eneste vesnene der er helt okei å hate. Det finnes ikke engang jente- og bebisorker. De blir "født" voksne og er klare for ondskap. Den perfekte motstander, enkel å hate og drepe. Ingen moralske dilemma. Hadde det eksistert orker så hadde jeg vært den første ut i skauen med ninjasverd og supermann-truse. Da snakker vi nobel krigføring.
Men slik er det jo ikke. Alle med hodet på rett sted vet at krig er noe forbanna tull og de som starter det er som regel de siste som må betale for det. Hat er mangel på rasjonalitet og de fleste mennesker skal liksom ha noe godt i seg. Sivile tap er uakseptabelt og media skriker opp hver gang det skjer. Slik skal det også være, men vi sitter liksom igjen uten slemminger. Verden trenger flere slemminger. Vi trenger noen romvesner som invaderer eller noe slikt så vi kan stå sammen og lage noen spektakulære eksplosjoner som Steven Speilberg kan lage fete filmer om etterpå.
Krig gjør seg best på skjerm
Vi blir jo stort sett oppdratt til å være snille, lovlydige borgere og lærer tidlig at vold er en uakseptabel løsning på hva som helst. Men da jeg var seks år var det full krig sekundet vi kom ut døra. Sandkassa ble til bunkers, grener ble til bazookas og vannballonger ble til smartbombs med meterspresisjon. Vi gjorde det fordi når vi var seks år gamle så var det grisekult. Vi blir født med det og bruker resten av livet på å lære det vekk. Vi bruker actionfilmer, spill og CNN til å stillne demonene. Men det er jo også feil. Man blir voldelig av sånt. Så hva sitter vi igjen med?
Nuhvel. Jeg skal hvertfall hjem og starte en ny verdenskrig i Civ 4. Jeg tror jeg er på den 28. God helg!
Dante out