Jaja. Det er lov å late som i hvertfall…
2006 er i gang og jeg har allerede snust litt på årets utvalgte delikatesse.
Fjoråret var i aller høyeste grad dominert av lanseringene av PSP og X-Box 360 samt avsløringen av PS3 og Revolution. Selskapene bak har jobbet hardt for å føre fokuset til gamers over på fremtiden og den neste generasjonen.
Dette fokuset på hva som kommer førte til et betraktelig antiklimaks til jubelåret 2004 da spillklassikere kom som perler på en snor. På denne tiden ifjor var jeg fremdeles svimmel etter en massiv lansering av storheter som Half-Life 2, Rome: Total War, World of Warcraft, Grand Theft Auto: San-Andreas, Metal Gear Solid 3, Ninja Gaiden, Metroid 2, Halo 2, Burnout 3, Silent Storm, Katamari Damacy og Knights of The Old Republic 2. Jeg rødmer nesten bare å tenke på det.
2005 hadde liksom ikke så mye å stille opp med mot en slik maktdemonstrasjon til tross for en fortreffelig start med Resident Evil 4 og God of War. Det rakk akkurat med bra spill til at man overlevde året uten så alt for mange dypdykk i spillarkivet. Det var igrunn litt hyggelig med en liten pust i bakken så man fikk rensket smakspaletten for nye dritkulinariske begivenheter i året som kommer HEY!
I år ser det ut til å bli litt mer spennende. Ikke bare kan vi se frem til en lansering av en eller flere nestegenerasjons konsoller, men en skikkelig oppsving på spillfronten. Utviklere til 360 har begynt å gro hår på rare steder og kommet i stemmeskifte så vi får nok betraktelig bedre spill fra den kanten. En forhåpentligvis tidlig lansering av PS3 vil gi utviklerne tid til å wow’e oss ved juletider og PSP jager DS til stadig nye høyder.
Et av de spillene jeg så mest frem til i år endte opp med å bli spillet jeg avsluttet fjoråret med. Jeg klarte bare ikke vente og bestilte det fra USA i tide til juleferien.
Spillet heter Guitar Hero og kommer til Playstation 2. Det er et rytmespill i sjanger med Dance Dance Revolution, Donkey Konga og Singstar. Denne gangen er det gitaren som skal hylles med eget spill. Og hvilken glede det er…
Jeg tør påstå at spill som DDR og Singstar har åpnet markedet for mange jenter og nye spillere med sin brede apell og de skal ha mye kudos for det. Kombinasjonen av musikk og spill samt snodige spillkontrollere har vist seg å være enormt populært. Personlig har jeg skydd unna disse mest mulig med et par unntak av et par beduggede DDR og Donkey Konga sessions.
Hah, Znarf er så pussa så han tror han er victorious! … og jeg er så pussa at jeg tror jeg taper. Lame.
Guitar Hero er basert rundt samme prinsipp som førnevnte spill. Det gjelder å treffe riktige knapper på riktig tidspunkt. Hvis du bommer kommer det sur kattejammer ut av høytalerne. Dersom du ikke gjør noenting spiller bandet videre uten gitaren. Men hvis du treffer kommer de råeste gitarriffa som får deg til å lengte etter svette roadies, slitne folkebusser og tørrshampo.
Kontrolleren til spillet består av en plastgitar med fem knapper på halsen, et "plekter" som kan trykke opp og ned. Deretter følger det med et ekstasegir, to menyknapper og en sensor som aktiverer "Star-Power" om man drar gitaren i erigert rockepositur. Den er enkel og billig, men det er denne kontrolleren som gjør hele spillet.
MY AXE! Som seg hør og bør følger det med et ark med erketøffe klistremerker man kan klistre på kontrollern. Motiv som hodeskaller, flammer og andre ting som er ROCK!
Om det er kult? Det kan du ta deg faen på! Alle som én gang har drømt om å spille gitar… Vel, jeg tipper det aller fleste av oss gutta har sett beundrende på en eller annen tightsbefengt krølltangsreklame mastrubere på et polert trestykke eller to og tenkt "Fyyyyyyyyyyfaen der er jeg lite om fem år" også ender vi opp med å dra et par klønete "Smoke on the water" riff på gitarkassa morra di kjøpte til deg på husmorsklubbens siste loppemarked. Det blir som regel med det og man tenker at ‘Nææææ, Blir ikke noen Angus Young av meg’ og gir vandrepokalen videre til neste fremadstormede luftgitarist.
Med Guitar Hero blir man transportert tilbake til det punktet da du ga opp og tenner deg like sikkert som en Flying-V og en flaske lighterbensin i henda på en dopa Jimi Hendrix. Følelsen av at det er du som spiller er enormt tilfredsstillende og selv om man har bestemt seg for å begrense utdritningsfaktoren så tar det bare et par runder før man står der med ekte rockefjes og våkner opp dagen etter med mild whiplash.
Lær deg å bruke det tidligere meningsløse tilhenget lillefingern med Guitar Hero!
Men man behøver selvsagt ikke ha gått igjennom drømmen og tilhørende skuffelse om å bli en ekte gitarhelt for å like Guitar Hero. Spillet fungerer utmerket på egenhånd. Man merker at man blir flinkere for hver låt man spiller og det reflekteres også i poengsummen du blir tildelt i slutten av hver sang.
Som om spillet ikke er latterlig fett allerede kan man nyte spillet to stykker samtidig ved innkjøp av en ekstra gitarkontroller. Så står man der og veksler mellom solo og bakgrunn. Garantert en vinner på vorspiel, festen og nachspielet… og dagen derpå. You get the point.
Det eneste minuset med spillet er at man kan erfare STERKE kramper i henda etter overdreven spilling. Deretter må man belage seg på en pause man neppe er klar for. Plekteret må også smøres etter en stund.
Ellers gjenstår det bare å gi dette spillet fem gummihøner og anbefale på det STERKESTE. Dette må bare slå an i Norge såfremt utgiveren har vett nok til å informere om at det finnes. Med tanke på salgstallene Buzz har fått her til lands mener jeg markedet er overmodent. Spillet kommer til faderlandet til våren.
Her er listen over lisensierte låter som er med i spillet:
I Love Rock & Roll – Joan Jett & The Blackhearts
I Wanna Be Sedated – The Ramones
Thunder Kiss 65 – White Zombie
Smoke On The Water – Deep Purple
Infected – Bad Religion
Iron Man – Black Sabbath
More Than a Feeling – Boston
You Got Another Thing Comin’ – Judas Priest
Take Me Out – Franz Ferdinand
Sharp Dressed Man – ZZ Top
Killer Queen – Queen
Hey You – The Exies
Stellar – Incubus
Heart Full of Black – Burning Brides
Symphony Of Destruction – Megadeth
Ziggy Stardust – David Bowie
Fat Lip – Sum 41
Cochise – Audioslave
Take It Off – The Donnas
Unsung – Helmet
Spanish Castle Magic – Jimi Hendrix
Higher Ground – Red Hot Chili Peppers
No One Knows – Queens of the Stone Age
Ace Of Spades – Motörhead
Crossroads – Cream
Godzilla – Blue Öyster Cult
Texas Flood – Stevie Ray Vaughan
Frankenstein – The Edgar Winter Group
Cowboys From Hell – Pantera
Bark at the Moon – Ozzy Osbourne
Video av gameplay
Spillets hjemmeside
Dante Out