Ja. Nå har du sikkert brygget litt kamomilleté, hentet yndlingspleddet ditt og satt deg godt til rette for å lese et varmende kjærlighets-epos. Dust. Her skal det prates om rå kraft og hvor latterlig pwn det er.
For oss som ikke er bil intresserte, eller spenner på oss ballettsko med knotter for å ha nærkontakt med andre menn som løper etter en ball er det ikke så mange ting som vekker sann glede. For oss gamers er det ofte spillene eller maskinene de kan spilles på som får det til å kile litt i mellomgulvet.
For meg personlig har drømmen alltid vært en PC. Jeg er opprinnelig en PC gamer som i det siste nesten har konvertert fullstendig til konsoll. Grunnen er enkel. Konsollene behøver man ikke kjøpe nye deler til hvert halvår. Kjøper man en grei PC imorgen så er den gått ut på dato neste uke. Derfor er svaret: Monster PC’en.
Er dette et fotavtrykk fra en monster PC?
Mange hevder å ha sett dette mytiske beistet, men få har liksom klart å beskrive den, eller bli enige om hva den er for noe. Min høyst personlige mening har alltid vært at dersom det i det hele tatt finnes en monstermaskin, så er det en Alienware.
I mange år har jeg siklet på en. Rykter har gått om nerdehoder som har eksplodert etter nærkontakt med disse maskinene. Men de har alltid vært ikke bare litt, men fullstendig utenfor mitt budsjett. Inntil nå.
Navnet Alienware kommer fra det gamle ordet Aliwuggu som betyr m4d l33t på gresk.
Etter en kortere sparingsperiode som heldigvis involverte verken salg av brukt undertøy eller Stavanger ran kunne jeg ENDELIG realisere den høyst nerdete drømmen. Inn på Alienware for å kjøpe en overhypet, overpriset PC som man kan sende folk til mars med. Det er en ubeskrivelig digg følse av å endelig kunne gå inn på siden, sette alt på max og denne gangen faktisk avslutte med å trykke på bestillingsknappen.
Etterpå skammer man seg litt og føler seg en smule skitten av å ha slik glede av livløst maskineri, men faen heller, om bilintresserte kan begeistre seg over Ferrari, så kan jeg fnise mens jeg bestiller en datamaskin. Etter en kort periode med konstante oppdateringer på hvor maskinen min befant seg i byggeprosessen ble den sendt med DHL. Et par svette uker med utslitt reload knapp på dhl sin pakketracker sto den ENDELIG i gangen og ventet på meg.
Esken var mye større enn forventet og måtte sklis ned trappen for hånd. De mørke flekkene er sikling som skjedde under trappetransporten.
Alienware sparer på absolutt ingenting. Selv pappeskene må være l33te.
Under accessories esken ligger beistet fastspent i cromitron jern. Dette er for at maskinen ikke skal rive seg løs fra esken og spise opp postmannen.
Inni accessories esken ligger det en nesten-lær-men-plast mappe med cd’er og meningsløs informasjon for n00bs, en Alienware T-skjorte størrelse OMG HUGE!, en 2 GB flashdisk og kabler & ledninger som ble til overs etter monteringen.
Alienware recovery DVD (frekt kalt for respawn), klistremerke, nøkler til beistet og den eksterne kontrollern til lydkortet som jeg feilaktig trodde ville være montert i en front bay. Så feil kan man ta.
Etter en rask støvsuging og bordvask blir den gamle PC’en raskt skjøvet til siden for å gjøre plass til monsteret.
Etter å ha måttet velte hele esken på siden for å få ut beistet blir den forsiktig plassert og koblet til, der den med en gang begynner å trekke til seg alt lys og sende ut brainrays. Jeg lot plasten på toppen være på litt fordi den så ut som en badehette.
Her skulle det jo egentlig vært en lydkort bay trodde jeg. Døra holder plextor svineriet musestille (den ser ut som en bankhvelv dør, men det er bare cheap plastic. Dette for å avskrekke Mesterhjerner).
Og slik ser den ut i ræva. Nice.
Når beistet er skrudd på begynner den blå belysningen å lyse ut lufteventilene og øynene på hodet. På dette stadiet begynte det å klø litt i spillmuskelen.
Så begynner ting å komme seg. Lacie diskene blir reformatert og stiller 1 TB til disposisjon. Den teite lydkort driten blir pressa imellom.
Etter dette bildet ble tatt fulgte en spillsession av de helt sjeldne. Godt hjulpet av verdens kaldeste cola (til høyre) som holdt en konstant tempratur på -500 grader.
Jeg tror jeg med dette har bevist at Monster PC’en eksisterer, og akkurat nå befinner den seg i kjellern min beyotches. Dersom du har lyst på din egen kan du gå inn på Alienware og bestille først som sist. Tro meg, skuffelse er ikke en option…. eller noe sånt… det hørtes litt teit ut. Her er fullstendig specs for de som intresserer seg for sånt:
AMD Athlon™ 64 FX-57
2GB Extra Low Latency DDR PC-3200 SDRAM at 400MHz – 4 x 512MB
Dual NVIDIA® GeForce™ 7800 GTX KO ACS PCI-E 256MB DDR3 with SLI Technology
Plextor 16x Dual Layer DVD±R/W Recorder
2x 74 GB Serial ATA 10,000 rpm w/ 8MB Cache
250 GB Serial ATA 7,200 rpm w/ 8MB Cache
Creative Sound Blaster® Audigy 4 7.1 Pro
Hvem bryr seg egentlig. Det som er viktig er at man kan bolle Battlefield 2 på full vaffel uten at maskina så mye som drar på skuldra. Isteden begynner den å kalle deg for en girlyman og lurer på om du ikke har noe værre på lager. Men jeg tenkte overraske den med F.E.A.R. så skal vi se hvor tøff den er i trynet.
DANTE UT!