Etter å ha roet meg en smule etter forrige post satt jeg igår natt og skrev mitt siste bidrag til den lavpannede debatten om spillpolitikk. Resultatet ble et makeløst epos av enorme proporsjoner! Den lille bloggposten var faktisk så mektig at den hadde blitt industristandard over natten, pensum på samtlige tekniske skoler landet over. Bøker hadde blitt skrevet og verden hadde endret seg radikalt.
Etter å ha gått flere runder i ringen med mitt eget geni, svett og sliten etter å skapt et slikt enestående mesterverk var jeg klar til å publisere. Ett knappetrykk unna berømmelse og villige groupies. Jeg blir møtt med en login skjerm. Jasså. Jeg logger inn. Velkommen til bloggen din. Du har skrevet ett innlegg. Hæ?!. Jeg trykker febrilsk på tilbake knappen. BORTE?!
Lærepengen her er at ting som er i beta er i beta. Det første VG burde gjøre er å sørge for at teksten min ikke blir borte når jeg sitter i timesvis og konstruerer et verdens underverk av en bloggpost. Nå må verden klare seg uten mine fantastiske synsinger om hvordan vi skal få flere nakne biatches inn i counterstrike.
Og med dette kan jeg bare linke til en mann mest vis.
Dante ut.
Ironi gjør seg ikke på trykk.